Hans Vidar Levinsen – Agderposten Medier
På Smøla bor det en kar som heter Kåre Gunnar Bjøringsøy som jobber med gulrot, steinknusing og mye av fritiden går til å mekke sammen finurlige farkoster i verkstedet. Vi ville gjerne se en Hyundai H1 varebil med gravemaskinunderstell, og et traktorunderstell med en eldre BMW 3-serie på toppen live, så Kåre var vårt reisemål på Smøla.
Reiseruta til Smøla
Vi startet i Grimstad med full-ladet batteri, og da vi kom til Lier var det i grunnen kroppen som hadde noen behov for litt mat og litt toalettbesøk. Når man tar slike pauser er det lurt å lade samtidig, for da får man ikke flere pauser enn strengt tatt nødvendig på en lang tur.
Grelland og Lier er to gode stoppesteder på vei inn mot Oslo, fordi det er mange ladere der, sjelden man treffer på noe ladekø, og det er et stort tilbud i forhold til hva kroppen kan ha behov for på begge plasser.
Neste pause tok vi like forbi Lillehammer ved en Burger King, for å spise litt middag. Her var det også rikelig med ladere utenfor, og BMW iX3 hadde ladet helt til 99% da vi var ferdige med maten.
Dovrefjell er vakkert i solskinn, og vi kom fram til Oppdal der vi hadde planlagt en overnatting på Quality Skifer hotel. Vi hadde over 50% igjen på batteriet da vi kom fram hit, og hadde hatt rikelig med strøm på batteriet hele dagen.
Det sto ikke noe på hotellets hjemmeside om at det var lading der, men det var det, og ved togstasjonen var det også lader for elbil, så vi fylte tanken uten at vi visste at det var helt unødvendig.
Fra Oppdal til Smøla gikk det mindre enn 50% av batteriet, så vi fant ut at vi kunne ha kommet oss fra Burger King ved Lillehammer til Smøla uten noen lading på Oppdal. Nå er det langt mer avslappende å kjøre bil og elbil med rikelig med «drivstoff» på tanken.
Bilen
BMW iX3 er en helt utrolig komfortabel bil å kjøre langt med, og det er en elbil som bruker svært lite strøm i forhold til bilens størrelse. Et deilig førersete, gode materialer som gir en eksklusiv og god følelse, godt ratt, god head-up, bra stereoanlegg med trådløs Apple CarPlay, og ikke minst opplevelsen av bilen på veien, for den ligger svært godt på veien.
Kåre som vi besøkte på Smøla hadde aldri i sitt liv kjørt elbil før, og han ble sjokkert over hvor bra respons det var når man trykket på gasspedalen, samt hvor god bilen var å kjøre. Konklusjonen var vel at det var langt enklere å kritisere elbiler når man ikke har kjørt og opplevd dem som biler på veien selv. Han ble også imponert over at man kunne kjøre helt fra Lillehammer til Smøla uten å lade. 436km med ekte norske veier.
At BKK har ladere ved Hjerkinn Vandrehjem er langt mindre synlig fra E6 enn diverse bensinstasjoner langs veiene våre, at det som regel er mye mindre ladekø der enn ved knutepunktet Dombås der «alle» vil stanse vet man ikke så mye om før man har opplevd det.
Returen
Da vi skulle tilbake til Oslo igjen dro vi en litt annen vei til Oppdal, via Torvikbukt, og vi merket at turen opp til Oppdal og Dovre var noe mer krevende, noe som er ganske naturlig med tanke på topografien.
Da vi var på vei opp til Dovre så det ikke sannsynlig ut å komme seg fram til Lillehammer, så uerfarne som vi var planla vi et kort stopp på Dombås for å gå på do, og spise litt mens vi ladet. På Dombås var toalettkøen minst like lang som ladekøen, og køen ved disken for å få kjøpt seg en pølse, så vi dro videre og vekk fra køene der.
På vei ned fra Dovre ladet bilen, og bilens anslag for hvor langt man kunne kjøre oversteg den resterende strekningen til Lillehammer, men så kom vi ned, og antatt rekkevidde sank raskt ned mot strekningen som gjensto til Lillehammer.
Vi hadde ikke med oss NAF redningsbil på turen, og hadde ingen planer om å teste hvordan det oppleves å gå tom for strøm, så vi ladet 10% på Vinstra for å være på den sikre siden.
Da vi kom fram til Lillehammer fant vi ut at vi ikke hadde trengt å lade på Vinstra, for vi hadde hatt 3% igjen på batteriet etter 441km kjørt dersom vi ikke hadde hatt noe ladestopp på Vinstra. Men 3% er lite margin, så for å unngå rekkeviddeangst var ladestoppet på Vinstra kjekt å ha med.
Oppsummering
Etter over 2 000km i BMW iX3 i løpet av en uke må vi si at vi lot oss imponere over den praktiske rekkvidden på veier som var langt fra flate, og hvor enkelt det dermed ble å reise med elbil.
Vi lot oss også imponere over komfort og kjøreglede, en opplevelse som ikke avtok med antall kilometer kjørt.
Vi vet at rekkevidden blir en annen vinterstid, og at man ikke kan regne med å kjøre over 440km mellom hver lading når det er kaldere eller våtere forhold enn det vi hadde på vår sommertur, men den blir ikke problematisk kort for en BMW iX3.
Det er lurt å gjøre seg litt kjent med ladere før man reiser, så man for eksempel bedre kan utnytte det å ikke planlegge lading på knutepunkt som Dombås der trafikken er stor på typiske utfartsdager i ferien som søndager og mandager. Ladere er dessverre ikke like godt merket enda, på langt nær så godt merket langs veiene som bensinstasjoner er.
Genialt enkelt å lade om man har ordnet med ladebrikke før man reiser på langtur.