Med stjernebil til stjernefest

Hans Vidar Levinsen – Agderposten Medier

Det klassiske rådet når det gjelder ladbare hybrider var at de passet fint om du hadde kort kjørevei i hverdagen og kun hadde en langtur sånn en gang iblant. Bakgrunnen for rådet var at man kjørte elektrisk i hverdagen, og på langtur brukte den ladbare hybriden mye drivstoff, så dem burde man ikke ha så mange av.
Det var før Mercedes-Benz kom med sine ladbare hybrider med diesel og lavt forbruk, men hvordan blir det med GLC’en som har bensinmotor? Det ville vi finne ut av.

Forbruk
Vi startet turen hos Mercedes Norge like ved Lørenskog, og kjørte retning Otta den første dagen. Vi startet med tomt batteri, og begynte sånn sett rett på bensinmotoren. Etter 316 kilometer på veien var 49 av dem tilbakelagt elektrisk med strøm som bilen hadde produksert selv på turen på grunn av nedoverbakker og bremsing. Snittforbruk av bensin havnet på 0,78 liter på mila.
Så gikk turen til Trondheim, over Dombås, og av de 287 kilometerne ble 81 av dem tilbakelagt elektrisk selv om vi startet med tomt batteri. Snittforbruk på denne turen kom på 0,62 liter på mila.
Fra Trondheim tok vi Østerdalen tilbake, og endte opp i Hamar-traktene. Av disse 407 kilometerne ble 91 av dem kjørt elektrisk selv om vi startet med tomt batteri, og snittforbruket havnet på 0,68 liter på mila.
Siste Stubben tilbake til Lørenskog var stort sett bare i 110 km/t sone, og snittforbruket her havnet på over 0,9 liter på mila.
Så hva kan vi si om forbruket på denne bilen? Vel, på hele turen landet snittforbruket på 0,68 liter på mila, noe som må kunne sies å være hyggelig forbruk for en såpass romslig bensinbil.
Man kan også si at hybridsystemet til Mercedes-Benz er bra på å regenerere og produsere strøm.
Hva forbruket er avhenger av hastighet, om det går mye oppover på turen, temperatur og føreforhold, og med forbrukstall fra 0,62 liter på mila til over 0,9 liter på mila, hvilket forbrukstall er rett?

Lurt å lade
Det vi la merke til på denne lange turen var at forbruket var langt over literen på mila, 1,37 liter på mila, etter de første 5-6 kilometerne med kald bil. Så sank snittforbruket etter hvert som vi kjørte lenger.
Dersom man da kan kjøre elektrisk de første kilometerne fordi man har ladet bilen, så vil det gi en stor forskjell på snittforbruket på en langtur. Det er med andre ord alltid god økonomi i å lade.

Elektrisk rekkevidde
Stort sett tester vi elektrisk rekkevidde i en fast løype her på Sørlandet, gamleveien fra Grimstad til Sørlandsparken og retning Kjevik. Ettersom vi var i Trondheim måtte vi forsøke å finne en tilsvarende vei med 60-70 sone og litt opp og ned og ikke så mye trafikk.
Vi kjørte kystveien fra Malvik retning Værnes, og tilbake, for den er ganske lik som vår vei på Sørlandet, og her kom vi 40 kilometer elektrisk med GLC 300 e.
En slik elektrisk rekkevidde vil i praksis si at de aller fleste kan gjøre unna store deler av den daglige kjøring elektrisk, og på langturen vil du fortsatt ha en akseptabelt forbruk.
I bagasjerommet er det plass til 395 liter bagasje, og ladekablene får plass i et rom under gulvet ytterst i bagasjerommet.

Komfort og pris
Når man kjører langt får man virkelig kjenne på bilens komfort, eller eventuelt mangel på komfort, men GLC leverer virkelig komfort som gjør det skikkelig vondt å levere fra seg bilen til Mercedes Norge igjen. Jeg har usedvanlig stor forståelse for at de som kjører mye og langt ønsker seg en GLC!
Interiøret er både lekkert og trivelig, og i en testbil fra Mercedes-Norge er det meste som finnes av ekstrautstyr lagt inn i bilen.
Startprisen for en GLC er rett i underkant av 600 000, men de fleste går for en AMG Edition til 687 000 eller en AMG Edition Plus til 757 200.

Michelin sin stjernefest
Michelin delte for første gang ut stjerner til de nordiske restauranter i Norden i Norge, og det skjedde i Trondheim, og vi ble med på stjernefesten der blant annet restauranten Under fra Lindesnes fikk Michelin-stjerne, veldig moro!
Men jeg måtte jo sjekke litt hva som var koblingen mellom dekkprodusenten og stjerner til restauranter.
Alt startet i 1900 da Michelin-brødrene André og Édouard, i et forsøk på å få de ferske franske bilførerne til å oppleve landsbygda og livet bak rattet, introduserte sin guidebok med informasjon og tips om hvor bilister kunne få hjelp med sin bil om de støtte på problem samt hvor de kunne spise og sove.
De ønsket rett og slett å lære opp folk til å bruke sin nye bil mer utenfor bysentrum, fordi om man kjører mer, så kjøper man mer dekk.
De første 20 årene delte man ut Michelin-guiden gratis til bilister i Frankrike. Det var først i 1920 man startet å selge den første Michelin-guiden, og den kostet dengang syv franc.
I 1926 startet man med guiden sin snart 100-årige tradisjon med å dele ut stjerner til restauranter.
Mesterkokk Bent Stiansen pratet vi litt med, og han kobler ikke Michelin stjerner til restauranter med bildekk, rett og slett fordi stjerneutdelingen siden 1926 har vært sitt eget selskap i Michelin, og er såpass veletablert i matbransjen.

Opplevelse
Selv om det var moro å se at Under fikk sin Michelin-stjerne, var det mer moro å få oppleve GLC på langtur, en komfortabel og svært så trivelig opplevelse som også kan bli noe vanedannende. Det er veldig lett å venne seg til noe så deilig!
Tar du turen til Agder Bil kan du få se nærmere på GLC der.